3.1 Hovedinntekter

Hovedinntektene til kommunene er skatt og rammetilskudd. Skatt utgjør 45,89 %, mens rammetilskudd utgjør 31,15 %.

Disse store inntektene utgjør så mye som 77,0 % av inntektene. At så stor del av inntekten vår kommer fra få elementer gjør kommunen sårbar hvis det blir svikt i disse direkte eller endrede politiske forutsetninger. Høy inntekt fra få skatteelementer gjør kommunen sårbar.

Skatt

Fordeling av skatteinntekter

Inntektene fra skatt på inntekt og formue ble høyere enn budsjettert og mye høyere enn inntektene de tre siste årene. Det er spesielt skatt fra inntekt og formue som i år har gjort et byks. De andre skatteelementene er nå stabile. Skatteinntektene har vært så høye at kommunen har på enkelte rammetilskuddsutbetalingene blitt trukket på inntektsutjevningen. Dvs at kommunen har hatt en bedre skatteinngang enn gjennomsnittet i landet.

Kommunen får også inntekter på lokal skatt – eiendomsskatt. I år skrev kommunen ut eiendomsskatt på samlet på om lag 33,4 millioner. Dette utgjør 10,93 % av kommunens inntekter. I hovedsak er dette inntekter fra vindrelaterte objekter, men nesten 20 % av eiendomsskatten kommer fra næring, hus og fritid.

For 2022 ble det for bolighus benyttet formuesgrunnlag fra Skatteetaten, mens andre hus og fritid ble taksert i 2020. Satsen som ble benyttet for utskriving av skatt på bolig og fritidsbolig var 2,5 promille.

 

Rammetilskudd

Rammetilskudd er sammensatt av flere parametere. Dette kommer som tillegg til den vanlige inntektsutjevning for å dekke opp svikt i inntekter fra skatt på inntekt og formue. For 2022 er kommunen trukket direkte i rammetilskuddet og det utenom inntektsutjevning for å ta ned kommunenes inntekter. Dette kommer også frem i tabellen under. Trekket var på 4,5 millioner.

 

Integreringsstøtte

Kommunen fikk statlige overføring i forbindelse med flyktninger i 2022 på 12,9 millioner. Av disse ble 6,4 millioner stående ubrukt i 2022 og dermed satt av i forbindelse med årsavslutningen. Midlene er ikke bundne og er da en del av kommunens disposisjonsfond.

Noe av midlene er fordelt ut i organisasjonen for å dekke direkte utgifter i forbindelse med det arbeidet som gjøres i organisasjonen og som klart kan rapporteres i regnskap.

3.2 Pensjonskostnader

Pensjonskostnader deles opp i fakturabasert, direkte pensjonskostnad og amortiserte.

Pensjonskostnadene som påløper, blir fordelt i regnskapet etter hvor medlemmene opparbeider sin pensjon. Her er det ofte avvik mellom budsjett og eksakte utgifter.

Et premieavvik er i denne sammenhengen avviket mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnadene for året. Avvik skal føres i regnskapet inklusiv arbeidsgiveravgift. Det føres enten som inntekt eller utgift, og samme inntekt og/eller utgift skal utgiftsføres/inntektsføres fordelt på de påfølgende år. Dette kalles amortisering.

Årets premieavvik ble høyere enn budsjettert og summert premieavvik er avsatt i pensjons- fond for å kunne brukes når utgiften skal bli regnskapsført kommende år. Pensjonsfondet er et ubundet fond.

I tillegg er uttak av premiefond ført i regnskapet. Denne føringen påvirker ikke resultatet – den bare fordeler utgifter. Bruk av premiefond er finansiering av fond hos KLP før fakturaen blir sendt ut. Dette er likevel en utgift som skal regnskapsføres og bruk av premiefond har ikke innvirkning på resultatet.

Oversiktene viser at årets premieavvik var samlet positivt, men av tabellen kommer det frem at amortiserte kostnader er økende (se i noteoversikten for detaljer).

Tabell Oversikt over SPK- og KLP-pensjonskostnader

3.3 Finans

Netto lånegjeld i prosent av frie inntekter viser at kommunen ligger på lavere nivå i forhold til måltall som er 60 %. 

Per 31.12 var netto lånegjeld 31 % av driftsinntektene. Driftsinntektene øker med om lag 30 millioner, mens netto lånegjeld i 2022 økte på grunn av låneopptak. Dette påvirker prosenten på netto lånegjeld i forhold til driftsinntektene.

Netto lånegjeld av driftsinntektene.

Kommunen sine lån ligger hos tre låneinstitusjoner. Disse institusjonene er Husbanken, Nordea og Kommunalbanken. Husbanken benyttes når det gjelder formidlingslån, mens de to andre benyttes når kommunen selv tar opp lån for finansiering av egne prosjekter.

Låneopptak styres av sikkerhet, lånekostnader og oppfølging. Renten, prisen på lån, er avgjørende i forhold til hvilken aktør det gjøres avtale med. På noen av lånene benyttes sertifikater som har en kortere løpetid for rullering.

Kommunen har ikke plassert overskytende midler utenom det å ha midler på bok hos konsernbank da vi har lite ekstra midler å plassere.

Kommunen har en plasseringskonto med noe høyere rente, men har da en binding på 32 dager hvis denne må benyttes.

3.4 Renter og avdrag

I 2022 har rentene på lån og renter på plassering vært på vei opp. De seneste åtte årene har Norge opplevd lav rente noe som har ført til økt forbruk på andre områder. Med økte finanskostnader må flere prioritere annerledes.

Rentene har frem til nå vært noe lavere enn hva det var tatt høyde for i budsjettet. Budsjetteringen baserer seg på informasjon fra finansmiljøet, samt deres vurderinger på bl.a. rentebanen for tiden fremover. Samtidig er renten på kapital kommunen eier på tilsvarende nivå. Dette gjør at kommunen har en viss sikring på kapitalforvaltningen på beløp opp mot 50 millioner i form av en gitt differanse.

Som tabellen under finans viser har netto lånegjeld flatet ut i kroner, men stupt i prosent av driftsinntektene. Høyere driftsinntekter skyldes også tilskudd føres i kommunens regnskap for så å bli utbetalt videre til rett mottaker. Da er vi formidler, eller vi kjøper tjenesten videre.

Tabellen under viser rente- og avdragsutgifter målt opp mot driftsinntektene til kommunen. Under står måltallet som er anbefalt og dette viser at kommunen for 2022 ligger over måltall. Dette til tross for at kommunen får høyere driftsinntekter enn tidligere år. Likevel har kommunen betalt mer enn minsteavdragsutregning (minste tillatte betalt avdrag per år).

Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene

 

3.5 Avsetninger og bruk av avsetninger (fond)

Bundne fond er avsetninger som ikke kan disponeres fritt. Bundne driftsfond omfatter i første omgang merinntekter/-utgifter (reguleringsfond) på selvkosttjenester der loven kun tillater kostnadsdekning, og øremerkede driftstilskudd inntil midlene fullt ut har blitt benyttet til sitt påtenkte formål. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader, slik at gebyr kan holdes på et stabilt nivå.

Ubundne fond i driftsregnskapet (disposisjonsfond) er bygget opp gjennom kommunenes frie inntekter eller andre inntekter hvor det etter lov, tilsagn eller avtale ikke er satt bindinger til bruken. Denne sparingen må skje gjennom avsetning til ubundne fond/disposisjonsfond.

Kommunestyret kan fritt disponere disse fondene, både til drift og investeringer. Avsetninger til ubundne investeringsfond vil først og fremst komme fra inntekter ved salg av fast eiendom, mottatte avdrag på utlån av egne midler, samt inntekter fra aksjer og salg av andeler. Dette kan kun benyttes til investeringer der hvor annet ikke er bestemt.

Disposisjonsfondet per 31.12 var på om lag 90,4 millioner. Prosentvis av frie inntekter er det 29,6 %. Måltallet fra KRD på en slik økonomisk buffer, som gir et bilde på handlefrihet, er i intervallet 7 – 10 %. Vi ligger godt over. Ytterligere bruk begrenser handlefriheten. Fornuftig bruk av midlene er til spesifiserte tiltak som er tidsavgrenset og beløpsavgrenset. Bruk av disposisjonsfond i varig drift anbefales ikke.

 

Avsetning og bruk av fond. Jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner §5 nr. 6.

Tabell, oversikt over fond

 

3.6 Selvkostområder

Områdene dette gjelder er der brukeren betaler direkte for en tjeneste. På slike områder skal ikke kommunen tjene penger, og hvis områdene får inn mer inntekter enn de har utgifter skal dette settes av på bundne fond. På selvkostområdene med underdekning må differensen dekkes av kommunens driftsbudsjett hvis det ikke dekkes inn av tidligere avsatte midler.

Alle områder dette gjelder har egen note til regnskapet. Der hvor den finansielle deknings- graden er lavere enn 100 % er det økonomisk mulig å øke gebyr/brukerbetaling.

I regnskap med noter vil selvkostområder bli omtalt med egne tabeller. På de områdene hvor den finansielle dekningsgrader er under 100 % vil det være mulig å øke forbrukerens egen- andel/pris på tjenesten.

Oversikt selvkost

Regnskapet viser at tjenesten har en netto merkostnad om lag kr. 50.000, og ender med en kostnad om lag kr 725.000.

Kart og oppmåling

Tjenesten har større gebyrinntekter enn budsjettert, men også større kostnader. Regnskapet viser at resultatet stemmer godt med budsjett. Tjenesten er nær selvfinansiert og ender på en kostnad om lag kr. 10.000 mot budsjettert kr. 30.000.

Vann og avløp

Vann- og avløpstjenestene er finansiert ved innkreving av avgifter.

Forebygging av brann og andre ulykker (feiing)

Feiing og tilsyn av fyringsanlegg er finansiert ved innkreving av gebyrer.

 

3.7 Tilskudd private barnehager

Tilskudd til private barnehager/kjøp av tjenester fra private barnehager ble for 2022 på 11,88 millioner. I tillegg, og som ikke er med her, ble det utbetalt midler for kjøp av tjenester i andre kommuner til barn som bor i Bjerkreim, men går i barnehage i annen kommune. I tillegg ble det inntektsført midler for barn som har barnehageplass i Bjerkreim, men bor i annen kommune.

Beregninger og utbetalinger gjøres opp mot siste godkjente kommunale regnskap fordelt på enhetskostnad per barn fordelt på små og store barn (alder). Tilskuddet gis da etter antall barn i privat barnehage etter to fastsatte telletidspunkt.

Usikkerhet etter balansedag

Etter balansedagen har ikke kommunen økonomisk utfordring med tanke på likviditet.