Vassdrag i Bjerkreim

Vern av vassdrag

Storparten av elvene og vannene i Bjerkreim inngår i verneplan for vassdrag. Deler av elvesystemet i området rundt Bue drenerer mot Figgjo, som ble vernet i 1973, og ellers er det Bjerkreimsvassdraget som strekker seg over storparten av kommunen. Bjerkreimsvassdraget ble vernet i 2005 og er et sterkt forgrenet elvesystem med mange små og store vann.

Det er bare noen mindre områder i Bjerkreim kommune som ikke omfattes av verneplan for vassdrag; vassdrag i vest som drenerer mot Ognaåni, noen mindre vann sør for Skykula som drenerer mot Hellelandselva og et mindre område øst for Bjordalen som drenerer mot Sirdalsvatnet.

Nasjonalt laksevassdrag

Bjerkreimselva er et nasjonalt laksevassdrag. Fisket i Bjerkreimselva eies og disponeres i all hovedsak av Bjerkreim Elveeigarlag, som byr fram for allment fiske på en totalt 54 km lang fiskbar strekning – fra Tengesdal i sør til Skjæveland og Hegelstad i nord.

Hensyn

Det er mange regler som gjelder for å ivareta vassdragshensyn:

  • Alle tiltak i og langs vassdrag kan endre leve- og produksjonsområde for fisk og/eller andre ferskvannsorganismer og krever i de fleste tilfelle tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. I vassdrag som fører anadrom laksefisk (laks og/eller sjøørret), er det statsforvalteren som behandler slike søknader, og i vassdrag som ikke fører anadrom laksefisk eller kreps, er det fylkeskommunen som behandler slike søknader.
  • Kantvegetasjonen langs vassdragene må bevares. Den har stor betydning for økosystemet i og langs vassdraget og kan bidra til å redusere erosjon. Grunneier har plikt til å opprettholde eksisterende kantvegetasjon langs vassdrag med årssikker vannføring. Inngrep i kantvegetasjonen krever egen avklaring etter vannressursloven § 11. Her er statsforvalteren myndighet.
  • Ettersom Bjerkreimselva har status som nasjonalt laksevassdrag, er den underlagt regler som skal sikre laksen en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep, jamfør § 7 a i lakse- og innlandsfiskeloven. Herunder må en unngå gjennomføring av tiltak som medfører partikkelavrenning til vassdraget, ettersom det kan føre til nedslamming av viktige gyteområder for laksefisk.
  • I kommunplanen er det fastsatt byggeforbudssone langs vassdraget, jamfør § 2.3 i kommuneplanbestemmelsene.

Drikkevannskilder

Det er to kommunale drikkevannskilder i kommunen; Snøsvatnet og Eftelandsvatnet. Nedslagsfeltene for disse er markert med hensynssone i kommuneplanen.

NVE har den 29.8.2018 gitt IVAR IKS tillatelse til å benytte Birkelandsvatnet/Storavatnet som drikkevannskilde for Stavangerregionen. Denne drikkevannskilden er godkjent uten noen klausulering. NVE har lagt til grunn at tiltaket ikke vil føre til økte restriksjoner eller vesentlig endring i arealbruken. Av hensyn til vannføringen nedover i vassdraget, er det imidlertid satt krav om slipp av 2,5 m3/s minstevassføring fra Birkelandsvatnet. Du kan lese mer om denne konsesjonssaken på NVEs sider.