3.1 Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging

For å fremme bærekraftig utvikling skal det hvert fjerde år utarbeides nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, jmf pbl. § 6-1. I henhold til pbl. skal statlige føringer og retningslinjer legges til grunn for både regional og kommunal planlegging.

 Plan- og bygningsloven har bærekraftig utvikling som hovedformål, og har stor betydning for blant annet jordvern, naturmangfold, klima, kulturmiljø og samfunnsutvikling.

 Norge har sluttet seg til 2030-agendaen med 17 mål for å fremme en sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig utvikling.

De 17 målene har fem overordnede perspektiver:

• Samordning og samarbeid i planleggingen ved hjelp av overordnede planer som peker ut retning for samfunnsutviklingen og bidrar til at bærekraftsmålene når, oppdaterte planer som tar tak i utfordingsbildet, samt åpne og inkluderende planprosesser som gir realistiske planer og legger til rette for en effektiv ressursbruk.
• Å tilrettelegg for trygge, bærekraftige og levende lokalsamfunn, hvor planleggingen skal sikre god fysiske omgivelser og sosiale arenaer som er varierte, inkluderende og varige, med tilgang til nødvendige tjenester for alle deler av befolkningen.
• Velferd og bærekraftig verdiskapning må utvikles innenfor rammen av sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Planlegging skal legge til rette for grønne næringer, sirkulær økonomi, infrastruktur og omstilling.
• Parisavtalen om klima og det globale rammeverket for naturmangfold gir rammer for nasjonal politikk og er sentrale for at bærekraftsmålene kan nås. Langsiktig velferd, verdiskaping og livskvalitet i tråd med bærekraftsmålene er avhengig av at mange hensyn ivaretas samtidig. Vi må opprettholde intakte økosystemer, ivareta naturmangfoldet, kulturmiljøer og friluftslivsområder og begrense og tilpasse oss klimaendringene, samtidig som vi sikrer videre utvikling av gode offentlige tjenester, infrastruktur og lønnsom næringsvirksomhet.
• Planlegging innenfor området samfunnssikkerhet og beredskap skal legge til rette for at ny utbygging er trygg mot naturfarer nå og i framtidens klima, og mot ulykker og annen samfunnsrisiko. Dette sikres best gjennom tverrfaglig og helhetlig arbeid med samfunns- og arealplaner, risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner. Samfunnet er avhengig av at planleggingen sikrer arealer for matproduksjon og bidrar til tilgang til rent og tilstrekkelig drikkevann, kraftforsyning og kommunikasjon. God beredskap er også avhengig av at Forsvarets arealbehov ivaretas.

Kilde: FN-sambandet, https://fn.no/

Ny jordvernstrategi

Strategien har et nytt og skjerpet mål for omdisponering av matjord, og nye konkrete tiltak for å nå dette målet. Strategien understreker at kommunene er særdeles viktige aktør i jordvernarbeidet. Det er avgjørende at jordvern vektes høyt i lokal arealpolitikk. De viktigste nye tiltakene er:

• Utvikle et sentralt register for viktige jordbruksarealer av nasjonal interesse
• Etablere et nytt kartlag for dyrkbar jord
• Utvikle et jordbruksarealregnskap, som kan bli en del av nasjonalt arealregnskap
• Utrede en hjemmel i jordlova for vern av viktige jordbruksarealer
• Etablere en systematisk registrering av faktisk nedbygging av jordbruksareal
• Flere tiltak med sikte på å redusere landbrukets egen nedbygging 

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

I 2014 ble retningslinjene for en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging vedtatt. Disse står som retningsgivende for planlegging i hele landet, med regionale og lokale tilpasninger for å bidra til et produktivt og godt samspill. Formålet er å få til et samspill mellom både stat, kommune og utbygger og sikre god steds- og byutvikling. I områder med lite utbyggingspress åpner retningslinjene for et mer differensiert bebyggelsesmønster dersom lokale myndigheter anser dette som nødvendig for å øke attraktiviteten til området.

Barn og unges interesser i planleggingen

De rikspolitiske retningslinjene har som formål å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Formålet er å sikre barn og unges oppvekstmiljø og ivareta det offentliges ansvar for å sikre tilbud og mulighet uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Retningslinjene stiller krav til kommunene til å vurdere konsekvensene for barn og unge i plan- og byggesaksbehandling og sørge for at deres interesser blir hørt.

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Retningslinjene ilegger kommunene et ansvar for å bidra til reduksjon av klimautslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse. Forbedre og tilpasse samfunnet til klimaendringer er en viktig del av planleggingen, der klimaendringenes lokale karakter ilegger kommunen en sentral rolle i dette arbeidet.

3.2 Regionale forventninger

Utvilingsplan for Rogaland, regional planstrategi 2021-2024

Utviklingsplan for Rogaland 2025-2028 er under utvikling, og skal i henhold til fremdriftsplanen vedtas innen utgangen av 2024. I forbindelse med utarbeidelse av den regionale planstrategien angir hvordan oppgavene skal løses på et overordnet nivå.

 Utviklingsplanen setter 4 langsiktige mål som er gjensidig avhengige av hverandre:

• Attraktive lokalsamfunn, tettsteder og byer
• Konkurransedyktig region
• Helsefremmende og inkluderende samfunn
• Klimaomstilling og livskraftig naturmiljø 

Planstrategien peker på et Rogaland i endring med økende sosiale forskjeller, mer nedbør og ekstremvær, behov for omstilling av næringslivet, høyt press på areal i byområdene, demografisk endringer, fraflytting fra distriktene, stor sosial ulikhet innen helse, rekrutteringsutfordringer, økende press på natur og matjord, samt strammere offentlig økonomi.

 Følgende ulike regionale planer legger føringer og forventninger for kommunal planlegging for oss:

I tillegg er følgende strategier og handlingsplaner førende for kommunens planlegging:

Tabellene er hentet fra høringsutkast for Utviklingsplan i Rogaland 2025-2028.

Planer som ikke er nevnt er: 
-    Regional plan for energi og klima 2010-2020 (opphevet?)
-    Regionalplan for næringsutvikling 2011-2020 (opphevet?)
-    Regionalplan for landbruk i Rogaland (uklart om planen er opphevet)
-    Regional kulturplan 2015- 2025 (erstattes av regionalplan for kultur og idrett)
-    Regional plan for museum 2011-2014 (opphevet?)
-    Regional plan for bibliotek 2014-2017 (opphevet?)

Som det fremgår av vedlegg til utviklingsplanen som er på høring, er det avdekket at det regionale plansystemet mangler nødvendig oversikt, slik at det til dels er vanskelig tilgjengelig.

Fylkeskommunen har i sin merknad skrevet at «regionale forventinger, er opphevet eller
innlemmet i andre planer eller strategier. Disse kan likevel benyttes som retningslinjer».