4.1 Befolkningsutvikling

Status

Fjerde kvartal 2019 var folketallet i Bjerkreim kommune 2787. Folketallet 2. kvartal 2024 var 2 894 innbyggere. Dette er en stigning på 107 personer, hvorav 97 er fra Ukraina.

Det som kan være verdt å merke seg er at antall personer mellom 0-19 år er lavere i dag, enn det var i år 2000, til tross for at befolkningstallet er betydelig høyere.

Utviklingstrekk

SSB sine befolkningsfremskrivninger viser forventet utvikling for kommunen. Disse er beregnet i forhold til at man opprettholder den samme graden av innvandring til landet. Det er også avhengig av at man opprettholder fødselsraten. Det er alltid en viss usikkerhet knyttet til befolkningsfremskrivningene. 

Forventet utvikling

«Framtidsverktøyet 2040» for Bjerkreim kommune viser samme tendens; at 22% av befolkningen i Bjerkreim vil være over 60 år i 2040. På landsbasis er prosentandelen 24 %. Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder vil synke. Alt tyder derfor på at kommunen må evne å omstille seg, og har de samme utfordringne som vi ser på nasjonalt plan.

I følge SSB forventes det at i årene 2030 og 2040 skal folketallet i Bjerkreim henholdsvis øke til 3023 og 3026 personer. Tallet har gått ned.

Integrering og inkludering av flyktninger

Bosetting og integrering av flyktninger er en kommunal oppgave. Bjerkreim kommune har opprettet en egen stilling for integrering, og kommunen arbeider for at alle flyktninger skal bli  fullverdige deltagere i samfunnet så raskt som mulig. Sosial integrering og tilpasningen til et norsk dagligliv har stor betydning. Fra et samfunnsperspektiv står integrering i skole, utdanning og arbeid helt sentralt.

Denne ambisjonen må så tilpasses flyktningenes potensial og kompetanse. Alle flyktninger bør tidlig få kartlagt sin kompetanse og få karriereveiledning. I denne perioden vil det ikke være behov for en eget plan om temaet. Det arbeides imidlertid kontinuerlig for å optimalisere integreringen med tett oppfølgning av den enkelte, og det er utarbeidet digitale arbeidsbeskrivelser som ivaretar hensynene på en svært god måte.

Alderssammensetning

Økningen i andel eldre i kommunen vil i fremtiden medføre økte utgifter til helse og omsorg. Alderssammensetningen vil påvirke kommunes finanser med en økning av offentlige tjenester i fremtiden, samtidig som skatteinnbetalingene svekkes.

Utfordringer

• Ha klare planer for tiltak for å møte konsekvensene innen de ulike kommunale tjenestene av befolkningsutviklingen.
• Antall eldre over 80 år vil vokse de nærmeste årene. Det krever utbygging av omsorgstilbudene for denne gruppen. Aldersgruppen 70-79 år vil ha en betraktelig økning. Det vil igjen kunne føre til gradvis vekst i behovet for tyngre omsorg.

Folkehelse

Bjerkreim kommune har i tråd med folkehelseloven utarbeidet en Folkehelseplan for perioden 2020-2024 med oversikt over helsetilstanden i befolkningen, samt folkehelseutfordringer og særlige fokusområder. Det er også utarbeidet en folkehelse oversikt for 2024-2028. Folkehelseoversikten legges til grunn for kommunens videre planlegging.

Videre har arbeidsgruppen for folkehelse utarbeidet en årlig rutine for løpende oversikt over folkehelsen, med fokus på å avdekke faktorer som påvirker helsen positivt og negativt.

Bjerkreim kommune har siden 2009 vært med i Partnerskap for folkehelse med Rogaland fylkeskommune. Partnerskapet innebærer et årlig tilskudd, hvor Bjerkreim går inn med en egenandel tilsvarende det fylkeskommunale tilskuddet. Partnerskapsmidlene brukes til å finansiere målrettede folkehelsetiltak som skal møte folkehelseutfordringene som kommunen har identifisert i oversiktsarbeidet. Disse tiltakene konkretiseres i en årlig handlingsplan for folkehelse.

Folkehelsen i Bjerkreim er generelt god, og levealderen er høy. Bjerkreim ligger bedre an enn landsgjennomsnittet på flere indikatorer, spesielt innenfor levekårsforhold som arbeid, inntekt og bolig. Bjerkreim har lavere arbeidsledighet, høyere medianinntekt, få aleneboende, få som bor trangt, få barn av eneforsørgere, god voksentetthet i barnehagene, og lite psykiske plager og ensomhet blant ungdom. På flere av disse indikatorene plasserer Bjerkreim seg blant de ti beste kommunene i landet.

Samtidig er det store folkehelseutfordringer knyttet til levevaner og helsetilstand. Bjerkreim har høyere forekomst av ikke-smittsomme sykdommer som muskel- og skjelettplager, overvekt og fedme, hjerte- og karsykdommer og kreft. Felles for disse plagene og sykdommene er at de i stor grad kan forebygges med en sunt kosthold og fysisk aktivitet. Videre ligger Bjerkreim og resten av Dalane dobbelt så høyt på indikatoren for ADHD-midler sammenlignet med Rogaland og landsgjennomsnittet. Statistikken viser også at Bjerkreim har noe høyere forekomst av hodeskader, hoftebrudd og voldsomme dødsfall grunnet ulykker eller selvmord. I tillegg er det færre ungdommer i Bjerkreim som er fornøyd med kollektivtilbudet og med skolen.

Utfordringer

Basert på de identifiserte folkehelseutfordringene i Bjerkreim er det særlig fire områder det bør fokuseres på de neste fire årene:

1.      Kosthold og ernæring

2.      Fysisk aktivitet

3.      Utjevne sosiale helseforskjeller

4.      Nærmiljø, fritid og deltakelse

Overordnede mål

• å drive et systematisk, kunnskapsbasert, tverrsektorielt og langsiktig folkehelsearbeid
• å fremme befolkningens helse, trivsel og sosiale og miljømessige forhold
• å utjevne sosioøkonomiske helseforskjeller

Oppvekst og levekår

• Andelen barn som bor i en husholdning med lav inntekt, bor trangt og med enslig forsørger er signifikant bedre enn landsgjennomsnittet.
• Frafall i videregående skole er signifikant mindre enn i resten av landet.
• Andel over 45 år som leier bolig er signifikant høyere enn resten av landet.
•  Andelen som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt, er lavere enn i landet som helhet. Vedvarende lav husholdningsinntekt vil si at den gjennomsnittlige inntekten i en treårsperiode er under 60 prosent av median husholdningsinntekt i Norge. 
• Andelen som bor i husholdninger med høy gjeld, er lavere enn i landet som helhet. (Høy gjeld vil si en gjeld tre ganger høyere enn samlet husholdningsinntekt).
   

Miljø, skader og ulykker-    

• Andelen unge som er fornøyd med lokalmiljøet og føler det er trygt i nærmiljøet er signifikant bedre enn landet.
• Folkehelsebarometeret per 01.01.2024 viser at kommunen har gått fra 100% til 0% når det gjelder hygienisk og stabilt drikkevann fra 2021 til 2022. Forklaringen er manglende data, noe kommunen vil undersøke nærmere.
   

4.2 Kultur og nærmiljø

Bjerkreim kommune har en rik kulturarv i form av flere fredede og verneverdige fornminner og enkeltbebyggelse.

Bjerkreim kommune vedtok i 2006 en kommunedelplan for kulturminner. Planen er utdatert og det er behov for en revisjon av denne. I listen over kulturminner er noe forsvunnet/ tatt ut og annet er kommet til. For å sikre en god kulturminneforvaltning er det viktig at vi har en oppdatert liste over prioriterte kulturminner, og klare bestemmelser knyttet til denne. For å sikre at kulturminner blir ivaretatt, vil det være behov for kartlegging av objekter som representerer nyere tids kulturminner.

Regjeringen har vedtatt mål for bevaring av kulturarv og redusering av tap. Kommunen har et godt samarbeid med Rogaland fylkeskommune for utvikling og bevaring av kommunens kulturarv, noe som også i fremtiden vil være viktig for en god forvaltning. For å sikre god forvaltning er det viktig med oppdatert planverk som viser til status for kulturminnene i kommunen.

Bjerkreim har et variert organisasjonsliv innenfor idrett, kultur og religiøse organisasjoner. Kommunen har flere lag og foreninger som står som arrangør for arrangementer både for store og små innen idrett og kultur. Det er viktig at kommunen løfter frem disse og er en samarbeidspartner for lokale krefter. Slike arrangementer styrker fellesskapet og gir en tilhørighet til lokalmiljøet.

Utfordringer

• Ha et oppdatert plangrunnlag for forvaltningen av kulturminner
• Opprettholde gode forutsetninger for organisert idrett og fritidsordninger

4.3 Næringsutvikling og verdiskapning

Status

Næringen i Bjerkreim er i dag relativt mangfoldig, med landbruk som den viktigste næringen. 

Landbruket i kommunen er i en omstillingsprosess i forbindelse med krav om løsdrift av melkekyr som gjelder fra i 2034. Melkekyr står for rundt halvparten av verdiskapingen i landbruket i kommunen, og det er behov for betydelige investeringer i landbrukssektoren i løpet av relativt kort tid. I Bjerkreim har ca. 60 % av melkebøndene båsfjøs, og må investere i løpet av en 10 års periode. Det er store investeringer på mellom 5 og 10 millioner pr. bruk. Kommunen ved landbrukskontoret har tatt en aktiv rolle for å motivere melkebøndene til å finne forsvarlige løsninger for sitt bruk.

Kommunen har for øvrig et variert næringsliv innenfor ulike bransjer som trevare, mekanisk produksjon og håndverksbedrifter. Kommunen har også potensial for å få økt reiselivsnæring, blant annet ved anlegg som Backyard camp og ev. Kongsgården i Lauperak.

Utviklingtrekk

Å utvikle eksisterende næring kan være vel så viktig for et robust og fremtidsrettet næringsliv. Det er derfor viktig å legge til rette for at bedrifter i Bjerkreim kan vokse, og at de ikke møter utfordringer som gjør at veksten stagnerer. Gode rutiner som sørger for kort avstand mellom kommune og næring, støtte prosjekter uavhengig om de er nye eller om det er en videreutvikling, legge til rette for nye tanker og berømme når prosjekter lykkes. Å ta vare på ildsjelene i kommunen kan være en nøkkelfaktor. NIBR rapporten «Ildsjeler og lokalt utviklingsarbeid» viser til at ildsjeler har større engasjement i mindre kommuner enn de har i byene.

Utviklingen må gå i retning av en grønn omstilling, f.eks ved å tilpasse eksisterende næringer til et lavutslippssamfunn samtidig som man bevarer eller forbedrer lønnsomhet og effektivitet. Det handler også om å starte fremtidsrettede næringer.

Kommunen har behov for større/ andre næringsareal enn de vi kan tilby i dag. Dette vil være et sentralt punkt ved rullering av kommuneplanens arealdel. Kommunen ønsker å kunne tilby «gjennomførbare» næringsarealer til bedrifter som ønsker å utvide eller etablere seg. 
 

Arbeidsmarked

Bjerkreim har en lav prosent av arbeidsstyrken som er helt ledige og tall fra SSB viser at dette prosentvis utgjorde 1,4 % i august 2024.  Det har vært en stor økning i arbeidsledigheten fra 9 personer i august 2023 til 22 personer i august 2024 (økning på 144 %). Økningen skyldes hovedsakelig tilflytting av flyktninger på grunn av krigen i Ukraina.

Kommuneprofilen.no

Fordelingen av arbeidstakere, basert på sysselsetting etter arbeidssted, viser at det er landbruksnæringen som er det klart største næringsområdet i kommunen. Etter landbruket er det industri, bygg&anlegg, samt helse/sosial høyt som er de dominerende næringene innenfor arbeidsmarkedet. At arbeidsstyrken i kommunen har en høy andel arbeidstakere i sekundærnæringer og jordbruk, viser til landbrukets rolle som verdiskaper i kommunen.

Fordelingen av arbeidstakere, basert på sysselsetting etter arbeidssted, viser at det er landbruksnæringen som er det klart største næringsområdet i kommunen. Etter landbruket er det industri, bygg&anlegg, samt helse/sosial høyt som er de dominerende næringene innenfor arbeidsmarkedet. At arbeidsstyrken i kommunen har en høy andel arbeidstakere i sekundærnæringer og jordbruk, viser til landbrukets rolle som verdiskaper i kommunen. 

Utfordringer

• Legge til rette for og støtte opp under et fortsatt aktivt landbruk i kommunen.
• Bidra til at flest mulig melkeprodusenter, innfrir lausdriftskravet i god tid før fristen i 2034, på en økonomisk forsvarlig måte.
• Legge til rette for at driftsgrunnlaget for gårdsbrukene i kommunen blir styrket og utviklet videre.
• Verne om produksjonsarealene for landbruket og avgrense tiltak som kan medføre ulempe for drift.
• Bidra til å videreutvikle det lokale næringslivet enten det gjelder ledige næringsarealer, samferdselstiltak eller andre kommunal tjenester.
• Tilrettelegge for økt reiselivsnæring ved å tillate utbygging av reiselivsanlegg og hyttefelt, samtidig som vi tar vare på viktige natur og friluftsområder.

4.4 Infrastruktur, kommunikasjon og tettstedsutvikling

Status

Infrastruktur

E39, som er hovedfartsåren mellom sør- og Vestlandet, går gjennom Bjerkreim kommune. Det er en pågående prosess for trasevalg for firefelts motorveg mellom Sandnes og Lyngdal, som vil gå gjennom kommunen.

På Vikeså er særlig fv. 503 og fv. 4314 relativt høyt trafikkbelastet i forhold til utforming/ plassering av disse veiene. Langs flere av strekningene er det rapportert og registrert skredhendelser, der fv.117 inn til Stavtjørn er en spesielt utsatt strekning.

Det er bygd ut noe gang- og sykkelvegnett i kommunen – i hovedsak er GS-vegene etablert på Vikeså og Bjerkreim samt langs storparten av strekningen mellom disse to tettstedene. Det er fortsatt steder i kommunen hvor det er trafikale problemer knyttet til dårlige skiller mellom myke og harde trafikanter. I forbindelse med revisjon av kommuneplanen bør kommunen ta tak i disse utfordringene. Sømløse overganger mellom transportmidler, og gode gang- og sykkeltilbud er sentralt i arbeidet med å forbedre kollektivtilbudet.

Sammenlignet med de andre kommunene i Dalane har Bjerkreim kommune den høyeste andelen pendlere. I forhold til målene om nullvekst i personbiltrafikken, vil det være behov for bedre kollektivløsninger for pendlere. Det har imidlertid vist seg vanskelig å få tilfredsstillende kollektivreisetilbud i kommunen. 

Nasjonale føringer som er særlig relevante under dette temaet er

• Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2021) og Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520)

Tettstedsutvikling

Det er utfordringer knyttet til å skape et attraktivt sentrum med gode møteplasser. Kommunen har ikke et klart sentrum og tyngdepunkt, og sentrumsområdene er Bjerkreim og Vikeså. I Bjerkreim sentrum er det tilbud i form av matbutikk og skole, mens Vikeså har hovedparten av næring- og servicetilbudet. Det er ønskelig med flere publikumsrettede virksomheter på Vikeså. I den siste tiden har det vært tilnærmet stillstand i sentrumsutviklingen.

Kommunen har gjennomført en mulighetsstudie i forhold til sentrumsutviklingen i Vikeså sentrum, og det er avsatt midler til en ny sentrumsplan. Samtidig pågår det arbeid med privat reguleringsforslag for Nesjane vest. Mulighetsstudiet gir felles føringer for videre planlegging i Vikeså sentrum, og disse er nedfelt i 10 målsettinger.

Utviklingstrekk

Det er en tidkrevende og kostbar prosess å få realisert utbedringer av infrastrukturnettet. Dette fordi omlegging av vegtraseer vanligvis er betinget omfattende planleggingsarbeid og kapitalbidrag.

Utfordringer

•  Videre utbygging av trygge og sammenhengende gang- og sykkelforbindelser.
• Bedring av trafikkforholdene på deler av fv. 503 og fv. 112 langs tettbebyggelsen på Vikeså.
• Bygge tettstedene innenfra, styrke opp om eksisterende sentrum og ta vare på jordbruksarealene rundt.
• Utvikle Vikeså sentrum til å bli mer publikumsrettet.
• Arbeide for et bedre kollektivtilbud nord- og sørover for pendlere.

4.5 Bosetting og arealbruk

Ønsket utvikling

Kommunen har et generelt ønske om å øke innbyggertallet på en måte som gjør at vi kan oppnå størst mulig arealnøytralitet og gjeldende jordvernmål.

Økt innbyggertall vil medføre økte kostnader på skole, helse og infrastruktur, og behov for tilskudd av kompetanse innenfor kommunens ansvars- og myndighetsområder. Dette er områder som stadig må tilføres kompetanse for å sikre en bærekraftig, langsiktig utvikling i riktig retning.

Status

Boligbebyggelsen i Bjerkreim kommune har hittil vært dominert av eneboliger på relativt store tomter, plassert nær sentrumsområdene Vikeså og Bjerkreim. I tillegg er åpnet for noe spredt bosetning i avgrensende arealer i LNFR-områdene for å opprettholde bosetningsmønster og et variert bo-tilbud. Det er et økende behov for mindre boenheter, noe som kan bidra til at det blir mulig for førstegangsetablerere å komme inn i boligmarkedet.

Utviklingstrekk

Det bygges stadig nye boliger i Bjerkreim kommune. Det er mye kapasitet i boligfelt som allerede er ferdig regulert. Flere av disse boligfeltene bygges ut i privat regi.

 Av «Boligbyggeprogram for Bjerkreim kommune 2014-2025» fremgår det at utbyggingsrekkefølgen bør angis i kommuneplan. Dette vil legge grunnlaget for vurderingen av hvor vidt kommunen vil ta nye reguleringsplanforslag til behandling,

og for når en ny reguleringsplan kan realiseres. Det bindes opp mye kapital i forbindelse med etablering av boligområder. For kommunens del er det en økonomisk fordel å ikke påbegynne realisering av for mange boligområder samtidig. Selv om det ikke er lett å styre utbyggingstakten fullt ut, er det viktig at utbyggingsrekkefølgen styres og at rekkefølgekravene i boligbyggeprogrammet anses som forpliktende.

I forbindelse med kommuneplanleggingen ønsker kommunen å legge til grunn en årlig vekst på 25 nye boenheter i kommunen. Det tas utgangspunkt i at halvparten av boligveksten vil skje på Vikeså. Endelig antall boenheter i de uregulerte områdene er noe usikkert og disse overslagene utgjør derfor et usikkerhetsmoment i boligbyggeprogrammet.

Ved en flytting av trafikk fra dagens til ny E39 vil flere av boligområdene i gjeldende kommuneplan kunne utvikles. På bakgrunn av dette er det i utgangspunktet ikke ønskelig å utvide eller legge inn nye boligområder ved kommende rullering av kommuneplanen.

Kommunen har en god praksis for å sikre generasjonsskifte og videreformidle gode støtteordninger for landbruket. Dette vil også være viktig i fremtiden dersom Bjerkreim kommune skal fortsette å være en sterk landbrukskommune og i omstillingen som landbruket står ovenfor.

Utfordringer

• Øke antallet nyetableringer i kommunen.
• Fortsette å støtte opp om et sterkt jordvern og samtidig sørge for tilstrekkelig areal for utvikling av annen næring.

4.6 Fritidsboliger

Status

Kommunen har etablert seg som en hyttekommune med flere hyttefelt på Stavtjørn og på strekningen Hytland- Lauperak. Med 860 registrerte fritidsbygg viser dette at Bjerkreim er en populær hyttekommune som kan tilby et bredt spekter av hytteeiendommer, fra lavland til fjellhytte. Den korte veien fra Stavanger, Jæren og Egersund gir en attraktiv beliggenhet for fritidsboliger.

Utviklingstrekk

Fritidsbebyggelse står for en stor del av næringslivet i kommunen, og kommunen har avsatt flere områder til fritidsbebyggelse i kommuneplanen. I forhold til denne arealreserven må det vurderes om det i fremtiden må bygges tettere enn det som har vært vanlig for å spare større naturområder.

I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel bør kommunen se nærmere på arealbruken, og vurdere behovet for areal avsatt til fritidsbebyggelse. Kommunen ønsker hovedtyngden av fritidsutbygging i allerede etablerte områder som Stavtjørn og Tjørn for å ta i bruk eksisterende infrastruktur og unngå en spredt utbygging.

En storstilt utbygging vil innebære negative klimavirkninger, og genererer et stor transportbehov. Fremover må det legges mer vekt på klimahensyn og hensyn til naturmangfoldet i den videre satsingen i Bjerkreim. Kommunen vil også vurdere om arealbruken i forbindelse med hyttebygging må strammes inn. Kommunen har vedtatt flere planer som gjelder fortetting av eksisterende hyttefelt, noe som er i samsvar med nasjonale føringer om naturvern.

Utfordringer

• Tilrettelegge for videre vekst i antall fritidsboliger med minst mulig inngrep.
• Tilrettelegge for gode vilkår for fremtidig fritidsbebyggelse, tilreisende og innbyggere, slik at infrastrukturen som bygges opp kan nyttes av flere.
   

4.7 Barn og unge

Status
 

De unge miljøene i kommunen er stort sett gode. Det er trygt og godt å vokse opp i Bjerkreim. Det er gode og varierte fritidstilbud til barn og unge både innen kultur og idrett.

Utviklingstrekk

Bjerkreim er en kommune som har hatt negativ utvikling i folketall. Fremskrivningene viser at antallet personer 0 – 19 år går ned, og fødelstallene synker.

Utfordringer

• Å gjøre kommunen attraktiv slik at flere etablerer seg
• Ha tilgjengelig rimelige boliger for unge i etableringsfasen
• Kommunen skal utarbeide en felles «Oppvekstplan» som skal synliggjøre og forplikte arbeidet med å legge til rette for at alle barn og unge skal få god oppvekst og god opplæring.
• Ivaretakelse av kommunens trygge og gode oppvekstsvilkår for barn og unge.
• Å opprettholde gode skoler og et godt barnehagetilbud.
• Tilrettelegging for gode møteplasser utenom skoletid.
• Å skape tilbud om spennende fritidsaktiviteter for alle unges interesser.
• Videreutvikling av et trygt og sammenhengende gang- og sykkelvegnett.
   

Kommunen har planer om å utarbeide en felles “oppvekstplan” som skal synliggjøre og forplikte arbeidet med å legge til rette for at alle barn og unge skal få god oppvekst og god opplæring.

4.8 Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne

Status
 

Folkehelseprofilen viser at omsorgstjenesten i Bjerkreim gjennomgående er god.

Utviklingstrekk

Kommunen må i økende grad ta imot og pleie stadig sykere pasienter som skrives ut fra sykehuset. Dette fører til at andre som ønsker hjelp må vente lengre på sykehjemsplass.

Befolkningens andel av eldre øker. I følge SSB forventes det at antall personer i alderen 70-89 år, bosatt i Bjerkreim kommune, skal øke fra 275 personer i 2019 til 439 personer i 2040. Befolkningsøkningen i kommunen samlet sett for samme periode forventes å være om lag 472 personer.

I Bjerkreim kommune er det i 2021 vedtatt en strategisk handlingsplan for eldreomsorgen 2020-2024 «Leve hele livet i Bjerkreim». Handlingsplanen sier noe om statusen i Bjerkreim og hva vi har oppnådd i forhold til et aldersvennlig lokalsamfunn. Den peker også på konkrete satsingsområder i årene som kommer.

Utfordringer
 

• Bjerkreim kommune ønsker å legge til rette for et inkluderende og tilgjengelig lokalsamfunn som fremmer aktiv aldring.
• Videreføring av god omsorgstjeneste.
• Sørge for et folkehelsearbeid som bidrar til flere leveår med god helse for den enkelte.
• Å legge gode rammer for økt aktivitet for alle grupper for å forebygge, utsette eller lindre kroniske sykdommer.
• Sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha samme mulighet som andre til personlig utvikling, deltakelse i samfunnet, trygge levekår og god livskvalitet.
   

4.9 Universell utforming

Status
 

Universell utforming er avgjørende for et inkluderende samfunn, også i Bjerkreim kommune. Offentlige bygninger i kommunen er i stor grad sikret en tilfredsstillende universell utforming.

Utviklingstrekk
 

Plan- og bygningsloven samt diskrimineringsloven stiller nye krav til tilrettelegging av private og offentlige bygg og funksjoner slik at alle kan bruke dem mest mulig likestilt uavhengig av funksjonsevne.

Utfordringer

• Sørge for at offentlige bygninger tilpasses slik at kommunale tjenester kan brukes av alle.
• Å ivareta prinsippet om universell utforming i alt planverk.
   

4.10 Natur og friluftsliv

Status
 

Bjerkreim har en variert og vakker natur. Bebyggelsen i kommunen ligger tett på store utmarksområder, og det er lettvint tilgang til områder for friluftsliv. Vassdraget gir mulighet for båtliv, fiske og annen rekreasjon. Bjerkreimsvassdraget er verna og store deler av landskapet langs dette vassdraget er registrert som meget vakre landskap av nasjonal interesse. Det er tilrettelagt for ferdsel i kommunens flotte natur- og kulturlandskap og det er utarbeidet turkart som viser merka turløyper rundt i hele kommunen.

Utviklingstrekk

I og med at Bjerkreim er en kommune i vekst er det stadig behov for omdisponering av areal for ny utbygging som vil medføre endringer i det naturlige landskapet. I de senere år har det vært en del større reguleringssaker som gjør store inngrep i naturen, blant annet arealet regulert til kraftkrevende industri i Hetlandskogen, og forslag til områdeplan for vindkraftverk på Moifjellet. Omdisponering av areal er den største trusselen mot friluftsområder og naturmangfoldet.

Utfordringer

• Vurdere utbyggingsbehovet i forhold til naturavtalen.
• Gjennomføre en grundig planvask.
• Ytterligere tilrettelegging for aktiviteter og opplevelse knyttet til natur, kultur, aktivitet mv.

4.11 Klima, energi og samfunnssikkerhet

Klimaendringene er vår tids største utfordring. Klimaendringene har konsekvenser for naturen og for hele samfunnet. De fleste sektorer, fra landbruk, fiskeri og havbruk til helse, samferdsel, kultur og energi er berørt. Klimaendringenes omfang og alvor tilsier at vi er nødt til å tilpasse oss et endret klima, parallelt med at utslipp av klimagasser reduseres kraftig.

Kommunen skal gjennom planleggingen stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunen skal i sin overordnede planlegging
innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser, der det også tas
hensyn til effektiv ressursbruk for samfunnet.

Kommunen må bruke planverktøy for å hindre nedbygging av karbonrike arealer som skog og myr, men også jordbruksjord. Tiltak for bedring av naturmangfoldet er som regel også gunstig for å redusere klimaendringene. Nedbygging er den arealbruksendringen som gir størst utslipp av klimagasser. Nedbygging av natur kan i tillegg gjøre at økosystemene tåler klimaendringene dårligere, som igjen kan gi økte klimagassutslipp.

Status

Det er ikke utført analyse med hensyn til flomforhold i hele kommunen. Flomsonekart for Vikeså viser at hele sentrumsområdet er flomutsatt. Det er likevel ikke mange bolighus som er utsatt for flomfare. I desember 2015 var storflom i bygda en realitet. Ekstremværet Synne medførte mange stengte veier i kommunen og i etterkant har det vært nødvendig med omfattende reparasjoner både på bygninger, broer og veier.

Aktsomhetskart for skredfare viser at noen bolighus i kommunen er plassert i område som kan være utsatt for skredfare. Noen steder er det truffet tiltak for å sikre mot skredfare. Mange steder er trolig den reelle skredfaren mindre enn det som aktsomhetskartene indikerer.

Beredskapsplan for Bjerkreim kommune er revidert siste gang i mar 2016, men det pågår arbeid med ny revisjon. For brann- og redningsvesenet i Bjerkreim er det vedtatt ny ROS analyse, forebyggendeanalyse og beredskapsanalyse i april 2024.

Klimautslipp må reduseres betydelig de nærmeste tiårene for å følge opp Parisavtalen, som forplikter alle land til å redusere sine utslipp. Målsetningen for Bjerkreim kommune er en reduksjon på 28 % innen 2030, med 2009 som referanseår. I 2009 hadde Bjerkreim kommune et utslipp på 55.578 tonn CO2 ekvivalenter. Det betyr at det må reduseres med 14.162 tonn CO2 ekvivalenter for å oppnå målsetningen. Målsetningen er omdiskutert, på bakgrunn av at den ikke samsvarer med klimaloven, som sier at Norge skal redusere sine utslipp med 50 - 55 %, sammenlignet med referanseåret 1990. Dette betyr at sammenlignet med referanseåret 2009, må Norge kutte mellom 55-60 % av sine CO2 utslipp innen 2030. Bakgrunnen for at Bjerkreim kommune setter målsetningen betydelig lavere enn nasjonalt, er at den totalt største utslippsfaktoren i kommunen er utslipp fra landbruket.

Det er viktig å merke seg at Bjerkreim har myrer, skog og annen utmark som binder opp CO2. I følge Miljødirektoratet økte Bjerkreim sitt opptak av CO2 med rundt 8000 tonn CO2 ekvivalenter mellom 2010 og 2015.

Kommunen eier eller driver omfattende bygningsmasse og har et stort og lønnsomt potensial for energieffektivisering. Energiomlegging er tiltak som innebærer skifte mellom energibærere, for eksempel omlegging fra bruk av fossile energibærere til bruk av fjernvarme eller varmepumpe. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som er den miljømessig mest gunstige omlegging eller skifte av energibærer. Hovedprinsippet bør være en omlegging fra fossile energibærere til fornybare eller klimanøytrale energibærere.

Utviklingstrekk

Myndighetene regner med at været i fremtiden blir våtere, villere og varmere. Det forventes hyppigere og større ras og flomsituasjoner.

Utfordringer

• Ha en god og oppdatert beredskapsplan og være forberedt på håndtering av krisesituasjoner.
• Sikre gode utredninger av flom- og rasfare i planarbeidet slik at ny bebyggelse kan plasseres der det er trygt.
• Dimensjonere og etablere fysisk infrastruktur slik at den kan ta imot ekstreme nedbørsmengder.
• Kartlegge lokale styrker og svakheter knyttet til globale kriser og epidemier. 
• Unngå nedbygging av karbonrike områder