Det er viktig at barnet har et godt tak på brystet. Det gjør at brystet blir godt tømt og stimulerer melkeproduksjonen. Det forbygger også såre brystknopper og tilstoppede melkeganger.  Mer om riktig sugetak og video

Næringsinnholdet i morsmelken påvirkes av hva mor spiser. Derfor må mors kosthold være godt sammensatt, gi tilstrekkelig energi for melkeproduksjonen, og inneholde de næringsstoffene som mor og barn trenger i denne tiden.

Les på ammehjelpen og matportalen om kosthold og amming. 

Ettersom barnet vokser trenger det mer melk. En økedag betyr at man ammer oftere enn vanlig. Det er dager med hyppig amming fordi barnet vokser og utvikler seg mye disse dagene, og har da et økt energibehov. På engelsk kalles begrepet for growth spurts og etter denne "vekstspurten" er over, reguleres melkeproduksjonen igjen. Har du lite melk, så sett andre gjøremål til side et par dager, og ta det med ro sammen med barnet ditt. Når barnet er rundt 1, 3 og 6 uker og 3 og 6 måneder vil en oppleve slike økedager. Noen vil merke dette mer enn andre. les mer om økedager.

Hyppig amming når barnet er nyfødt vil føre til god melkeproduksjon. Barnets behov øker gradvis og full melkeproduksjon har en ca etter en måned. Da produserer en ca 750 ml melk per døgn.

Symptomer på tette melkeganger er at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet. Av og til blir huden over de områdene litt rødflammet også. Tette melkeganger kan gi høy feber og influensalignende symptomer hvis de ikke blir tømt. Les mer om råd og hva du kan gjøre. Råd og hva du kan gjøre

Brystbetennelse kan gi smerter og rødt, varmt og hovent bryst. Du får kanskje feber og en influensaliknende følelse. Brystspreng, tilstoppede melkeganger og/eller bakterier kan forårsake brystbetennelse. Får en disse symptomene er det viktig å ta det med ro. En skal fortsette ammingen som normalt og unngå massasje av brystet. Videre er det viktig og prøve å redusere smertene og hovenhet ved å bruke smertestillende medikament og kalde omslag. Ved sterkt nedsatt allmenntilstand kan en få antibiotika hos lege. Det er viktig at det blir tatt prøver av brystet slik en får riktig antibiotika. Her kan du lese mer om brystbetennelse, forebygging og behandling.

Dersom barnet ikke får morsmelk, eller det er behov for å gi tillegg, må barnet få morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning kan barnet få fra fødsel av og gjennom hele det første leveåret. Det finnes forskjellige typer morsmelkerstatning, blant annet for barn med allergi. Alle morsmelkerstatninger som finnes på det norske markedet, skal være i henhold til Mattilsynets regelverk. Morsmelkerstatning selges i dagligvarebutikkene og på apotek. Morsmelkerstatning er laget slik at den ligner mest mulig på morsmelk. Den inneholder alle nødvendige næringsstoffer, men mangler morsmelkens innhold av aktive komponenter som blant annet er gunstige for utvikling av barnets immunsystem. Morsmelkerstatning alene dekker barnets behov for næringsstoffer de første fire månedene.

Du skal aldri lage morsmelkerstatning selv av vanlig melk, geitemelk, proteinshake eller liknende. Dette er fordi det ikke er mulig å få til riktig sammensetning av næringsstoffer. Feil sammensetning kan skade barnets nyrer eller gjøre at barnet ikke vokser som det skal. Det er viktig å bruke nøyaktig den mengden pulver og vann som er angitt på pakningen. Dette gjøres for å hindre bakterievekst. Ferdig tilberedt morsmelkerstatning selges også i pakning/boks.

Morsmelkerstatning mangler morsmelkens innhold av immunstoffer. Barn som kun får morsmelkerstatning, er derfor ikke like godt beskyttet mot infeksjoner. Tilstrekkelig rengjøring av smokker og flasker, og hygienisk tilberedning, har dermed betydning for å forebygge infeksjoner hos barnet.

Informasjon om tilberedning av morsmelkerstatning og sterilisering av flasker finner du på helsenorge sine nettsider.

Her er også en lenke til matportalen om råd når en skal tilberede mer en ett måltid. Det mest gunstige er å tilberede ett måltid om gangen, men morsmelkerstatning kan tilberedes for inntil ett døgn om en gjør det riktig.