Vindkraftutbygging steg for steg

Foto: Torbjörn Bergkvist/Statkraft - Klikk for stort bilete

Fra ideen til en vindpark fødes og til den står ferdig og i drift, skal man gjennom en prosess som strekker seg over flere år. I denne artikkelen kan du lese mer om hva oppføringen av en vindpark innebærer. Fra planlegging, anleggsarbeid, testing, drift og vedlikehold. 

Planleggingsfasen

Vindparker planlegges i flere faser, alt etter hvor langt man har kommet i konsesjonsprosessen. Du kan få mer utfyllende informasjon om konsesjonsprosessen her.

 

Når alle konsesjoner er gitt må konsesjonshaveren i gang med detaljplanlegging. Dette inkluderer en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA), som NVE skal godkjenne før utbyggingen kan settes i gang. Formålet med MTA er å sikre at utbygger og entreprenør under bygging og drift av anlegget tar hensyn til miljøinformasjon som er kommet frem i konsekvensutredningene og kravene som er satt i konsesjonen. MTA-plan skal utarbeides i samarbeid med kommunen. NVE kan og vil i utbyggingsprosessen føre tilsyn med arbeidet. Da er det MTA-planen i tillegg til konsesjon og gjeldende lover og forskrifter som er grunnlaget for tilsynet. Før utbyggeren kan sette i gang med utbyggingen, skal det planlegges hvor turbinene skal stå, hvor internveiene og jordkablene skal legges, nøyaktig plassering av transformatorer og servicebygning, plassering av masseuttak og massedeponi, osv. 

 

Anleggsfasen

Foto: Torbjörn Bergkvist/Statkraft - Klikk for stort bilete Foto: Torbjörn Bergkvist/Statkraft - Klikk for stort bilete

Anleggsfasen i en vindkraftutbygging går som regel over en toårsperiode. Fasen kan deles opp i følgende deler:

Veiarbeid: Det skal i parken bygges ut flere kilometer med internveier, som skal kunne brukes til transport av vindturbinene og for å komme seg rundt i parken i driftsperioden. Veiene har 5 meter bredde, og kan ha en helling på maks 14 %. Veiene må tåle transport av nasellen, som har en maksvekt på over 200 tonn, samt transport av hovedkran med vekt på 600 tonn. Dette innebærer ofte at adkomstvei til parken må utbedres både i forhold til bredde og akseltrykk. Det hender ofte at eventuelle bruer må forsterkes eller utvides, og at svinger og avkjørsler må gjøres bredere. 

 
Grøft og kabler: I dag bygges de fleste vindparker med jordkabler. Jordkablene legges ofte i grøfter i forbindelse med internveiene. Internkablene samles i ett punkt, hvor de 

Foto: Torbjörn Bergkvist/Statkraft - Klikk for stort bilete Foto: Torbjörn Bergkvist/Statkraft - Klikk for stort bilete

transformeres opp til et visst spenningsnivå, for innmating på nettet. I tillegg til det interne strømnettet legges også ofte fiber i de samme grøftene. 

Nettilknytning: Tilkoblingen av en vindpark til strømnettet vil kunne utløse bygging av transformatorstasjon, produksjonsradialer og oppgraderinger eller nyutbygging av eksisterende nett. 

 

Oppstillingsplass og trafocelle: Ved hver turbin må det planeres en oppstillingsplass på 1 mål, og det settes også opp en trafocelle.

Administrasjonsbygg: Vindparken har i de fleste tilfeller behov for et servicebygg. I tilknytning til dette bygges det ofte verksted og lager. 

Foto: Torbjörn Bergkvist/Statkraft - Klikk for stort bilete

Fundament: Det finnes flere måter å feste en vindturbin til grunnen. Gravitasjonsfundament er vanlig i Europa og ble også brukt under byggingen av Høg-Jæren energipark, som ble bygget på våtmarksområde. I Norge har det vært vanlig med forankring i grunnfjell, som krever mindre betong per fundament, enn gravitasjonsfundament. Uansett hva slags fundament som blir valgt for en vindpark, innebærer det jobb med betong og stål. 

Foto: Fred.Olsen Renewables - Klikk for stort bilete

Transport og montering av turbiner: Turbinene, som produseres i utlandet, blir transportert ved hjelp av skip og lastebil. Tårnet kan deles opp i flere deler, mens rotorbladene må transporteres i en hel del (rundt 50 meter for 2,3 MW turbiner). I tillegg er nasellen tung, med en totalvekt på transport på ca. 220 tonn, for 2,3 MW turbin. Dette stiller krav til veiens stand, bredde og akseltrykk. Svinger, rundkjøringer, avkjørsel, broer, tunneler osv. kan være en utfordring, og det er vanlig at veien fra kai til anleggsområdet må utbedres. Det benyttes en spesialkran for å løfte turbinen på plass. Under byggingen av Hafsnes vindpark i Sverige, ble det benyttet en 600 tonns kran, med bomhøyde på 112 meter, rekkevidde på 1818 meter og ballast på 300 tonn. Det tar om lag 12 timer å senke bommen, flytte til neste oppstillingsplass samt heise bommen igjen. Det er med andre ord snakk om kraftige saker. Først monteres nedre del av tårnet til fundamentet. Deretter settes de øvrige delene av tårnet på plass, og festes med flere ti-talls bolter. Deretter løftes nasellen på plass, dvs. selve turbinen og turbinhuset. Dette er det tyngste løftet, og veier opp mot 100 tonn. Deretter løftes og festes rotorbladene. Monteringen av en turbin tar ca ett døgn. 

Spenningssetting: Når vindmøllen er montert, skal den spenningssettes og testes. En turbin bør ikke stå uten spenning for lenge, og det er derfor viktig at nettilknytning er på plass når turbinene monteres. Når turbinen er spenningssatt skal den testes i en periode på et visst antall timer. Turbinen er nå klar til å produsere strøm og mate denne inn på overføringsnettet. 

 

Driftsfasen

Foto: Fred Olsen Renewables - Klikk for stort bilete

Når vindparken er ferdigbygget og i produksjon, skal parken driftes på en forsvarlig måte. Driftingen av parken går ut på å koordinere arbeidet som skjer i parken, sørge for at HMS-krav oppfylles, ha oversikt over status på parken og vindmøllene og kommunisere med service-arbeiderne.
 

De første årene gjennomføres som regel service og vedlikehold av turbinleverandørens egne folk. Det er vanlig å ha en serviceavtale med turbinleverandør på fem år, selv om det er mulig å inngå både kortere og lengre kontrakter. Service innebærer både daglig vedlikehold av turbinene, men også mer omfattende vedlikehold i sommerhalvåret.  

Les mer om mulighetene for næringslivet ved en vindkraftutbygging her.

Publisert av Helene Døscher. Sist endra 13.11.2014
Fann du det du leitte etter?
Artikkel med kontaktperson (1)
Artikkel (1)