Framside

Om hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

 Alle barn som er født 1. november 2016 og senere vil få tilbud om hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet.

Illustrasjonsbilde (FHI) - Klikk for stort bilete

Barn som er født 1. november 2016 og senere vil få tilbud om hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet.  Til nå har alle spedbarn fått tilbud om kombinasjonsvaksine som beskytter mot de fem sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, haemophilus influenzae type B. Dette er en såkalt femvalent vaksine som gis ved 3-, 5- og 12-måneders alder. Hepatitt B-komponenten vil inngå i en slik kombinasjonsvaksine sammen med disse (seksvalent vaksine). Det vil ikke medføre flere stikk eller helsestasjonsbesøk for barnet.

Noen barn vil i overgangsperioden mellom den femvalente og den seksvalente vaksinen få tilbud om kun en eller to doser hepatitt B-vaksine. For at disse barna skal få fullgod beskyttelse med tre doser hepatitt B-vaksine kan de ta de resterende dosene på privat basis.

Hva er hepatitt B-infeksjon?

Hepatitt B er en leverbetennelse som skyldes hepatitt B-virus. Viruset finnes i blod og i blodholdige kroppsvæsker. Det kan ikke trenge gjennom hel hud. Smitte skjer gjennom slimhinner eller skadet hud, for eksempel ved stikk av en blodig sprøyte, blodoverføring eller seksuell smitte. Dersom mor har sykdommen kan barnet smittes i forbindelse med graviditet og fødsel.

Hos smittede spedbarn vil over 90 % få en kronisk infeksjon og bli bærere av virus hvis de ikke får forebyggende behandling. Risikoen for å bli kronisk bærer avtar gjennom barndommen og er under 5 % for dem som blir smittet i voksen alder. På grunn av en svakhet i immunapparatet har personer med Downs syndrom gjennom hele livet høy risiko for å utvikle kroniske infeksjon med hepatitt B dersom de blir smittet.

Kronisk hepatitt B infeksjon kan føre til skrumplever (levercirrhose) eller leverkreft. Personer med kroniske hepatitt B infeksjon er også de viktigste smittekildene for hepatitt B. Det er derfor viktig å redusere antall nye personer med kroniske hepatitt B infeksjon så mye som mulig.

Barn som fødes av mødre som har kroniske hepatitt B infeksjon skal følge et eget vaksinasjonsregime som skal startes innen 24 timer etter fødsel. Dersom mor vet at hun har kronisk hepatitt B infeksjon, er det viktig at hun opplyser jordmor/fastlegen/helsesøster om dette.

Om kombinasjonsvaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B

Vaksinene mot difteri og stivkrampe er basert på giftstoffer som bakteriene danner, men den giftige virkningen er fjernet. Kikhostevaksinen inneholder rensede deler av kikhostebakterien. Poliovaksinen inneholder drepte poliovirus av de tre typene som kan gi sykdom. Hib-vaksinen inneholder deler av bakterienes sukkerkapsel (polysakkarid) bundet til proteiner. Hepatitt B-vaksinen inneholder deler av hepatitt B-virus.Ingen av vaksinekomponentene er levende. Etter tre vaksinedoser slik programmet angir, har barna varig beskyttelse mot Hib-infeksjon og hepatitt B. For de andre sykdommene trengs det oppfrisknings­doser som gis i skolealder.

Vanlige bivirkninger av kombinasjonsvaksinen:

Uro, irritabilitet, gråt, utilpasshet, søvnighet, nedsatt matlyst eller uvelhet i 1–2 døgn de første dagene etter vaksinasjonen forekommer hos opptil 1 av 10 vaksinerte. I det enkelte tilfelle er det vanskelig å vite om slike symptomer skyldes vaksinen eller noe annet.

Rødhet, hevelse og smerter på stikkstedet forekommer også hos opptil 1 av 10 etter vaksinasjon, og kan vare i flere dager. Store, smertefulle reaksjoner forekommer sjelden.

Kortvarig feber forekommer hos mer enn 1 av 10 vaksinerte i løpet av de første dagene etter vaksinering. Færre enn 1 av 100 får feber over 39,5˚C. I slike tilfeller må lege kontaktes fordi feberen kan ha annen årsak som trenger behandling.

Mer informasjon om sykdommen og vaksine mot hepatitt B:

 

 

Publisert av Grethe Berntsen. Sist endra 02.02.2017
Fann du det du leitte etter?
Temaside (1)